Hva koster adopsjonsprosessen?

Adopsjonsgebyret er betaling for servicen med formidlingen – ikke for barnet. For å sikre foreningen midler til å drive formidlingsarbeid innbetaler søkerne i løpet av prosessen tre adopsjonsgebyr.

Del på:

I løpet av en adopsjonsprosess vil det påløpe store og små kostnader, både i Norge og i barnets opprinnelsesland. Formidlingsgebyrene dekker derfor alle kostnader dere vil ha i forbindelse med adopsjonen.

I tillegg til regningen for adopsjonsprosessen kommer selve hentereisen. For å redusere noe av kostnadsbyrden får adoptivforeldre tildelt en egen adopsjonsstøtte fra det offentlige etter hjemkomst (les mer om dette under «Adopsjonsstøtten» nederst på denne siden).

Adopsjonsforum arbeider på «non profit»-basis, det vil si at vi ikke har lov til å tjene penger på adopsjonsformidling. Et driftstilskudd fra Barne-, og familiedepartementet dekker ca. 5 prosent av foreningens utgifter.

Kostnader fordeles likt

Adopsjonsforum fordeler kostnadene likt på alle adopsjonssøkere. Det vil si at utgiftene fordeles likt og solidarisk på alle – uavhengig av de faktiske utgiftene i det enkelte opprinnelsesland og i den enkelte adopsjonssak.

Tanken bak dette er at alle barn er like "verdifulle" – uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn eller helsetilstand.

Ca. 25 prosent av foreningens utgifter blir betalt i barnas opprinnelsesland. Vi kan styre utgifter til eget personale, kontorhold, reiser, osv., men vi bestemmer ikke over advokathonorarer eller gebyrene utenlandske myndigheter fastsetter. Revisor og norske myndigheter får imidlertid all informasjon de ber om og som viser hva som er betalt. Utlandskostnadene blir stort sett avregnet i amerikanske dollar.

Satser for adopsjoner fra 1. januar 2023

  • Samlede formidlingsgebyr, samt innbetaling til risikofond, er satt til kr 252 000 og innbetales i tre omganger:
  • Første formidlingsgebyr: kr 18 000. Betales når man registrerer seg som søker i foreningen. 
  • Andre formidlingsgebyr: kr 132 000. Betales etter at man er godkjent av Bufetat. I tillegg kommer obligatoriske innskudd til risikofondet på kr 1 000.
  • Tredje formidlingsgebyr: kr 101 000 betales etter at man har akseptert forespørsel om barn, men før avreise til barnets hjemland. For adoptivforeldre som skal reise til Colombia kreves det i tillegg inn et beløp som skal dekke visumkostnaden i landet (ca 2000 NOK pr visum)
  • Dersom man tidligere har betalt et lavere beløp enn dagens satser på formidlingsgebyr, må søkerne betale et tillegg som er lik differansen mellom tidligere innbetalt beløp og det samlede nye formidlingsgebyret på kr 251 000.
  • Familier som adopterer to eller tre barn samtidig, betaler et fast tilleggsgebyr til formidlingsgebyret. Dette tillegget er fra nyttår 2023 på kr 122.000 per ekstra barn.
  • Adopsjonsforum har også et risikofond som fungerer som en slags forsikringsordning for enkelte familier som får ekstra store, uforutsette kostnader.
  • Legaliseringskostnader hos Notarius Publicus (i Norge) i forbindelse med søknadsprosessen er inkludert i formidlingsgebyret, det samme gjelder legalisering av søknadsdokumentene i samarbeidslandet.
  • Kostnader i forbindelse med innhenting/utarbeidelse av søknadsdokumenter til samarbeidslandet er ikke inkludert i formidlingsgebyrene. Dette gjelder legeattest, evt. psykolograpport-/og tester og evt. utenlandske vigsels- og fødselsattester (samt legalisering av disse). Pris for psykolograpport- og test varierer, men kan koste fra 20.000 NOK og oppover, pr par.
  • Reise- og oppholdsutgifter kommer i tillegg. Noen land krever visum, som søkere selv ordner og betaler i forkant av reisen.
  • Samarbeidsland krever rapporter om barnet etter adopsjonen. Eventuelle utgifter til oversettelse og legalisering av rapporter hos Notarius Publicus vil da bli fakturert i etterkant (se også på siden "Hva går pengene til?").

Adopsjonsstøtten

Alle som adopterer med forhåndssamtykke fra norske myndigheter, og er bosatt i Norge, får subsidiert adopsjonen. I flere år var det usikkerhet knyttet til ordningen, da beløpet skulle vedtas hvert år som en del av statsbudsjettet. Etter 12 års innsats fra adopsjonsforeningene vedtok Stortinget høsten 2014 at adopsjonsstøtten skal knyttes til Folketrygdens grunnbeløp (1G) slik at støtten ble forutsigbar og reguleres med inflasjon.

Adoptivforeldre mottar en statlig adopsjonsstøtte som økte fra kr.106.399,- i 2022 til kr. 111.477,- per barn fra 1. januar 2023. Dette tilsvarer grunnbeløpet i folketrygden pr. 1. mai 2022.

Netto kostnad for en adopsjon blir dermed mye lavere.

Foreldrepenger 

Adoptivforeldre får tre uker mindre omsorgspermisjon enn de som føder egne barn. Foreldrene kan søke om foreldrepenger når de tar ut permisjon. Ellers gjelder folketrygdloven kapittel 14 om vilkår for rett til fedrekvote også adoptivforeldre.

Foreldre som ikke har krav på foreldrepenger har i stedet rett til et skattefritt engangsbeløp. Denne støtten reguleres ikke hvert år, men økte til kr. 90.300 i 2021.

Finn ut mer om hvilke ytelser som gis i forbindelse med en adopsjon, på NAVs nettside under menyvalget «Foreldrepenger».

Bli medlem