Ønsker du å adoptere?
Nedenfor finner du noen råd og og en generell veiledning som det kan være lurt å lese gjennom dersom du ønsker å adoptere et barn fra utlandet.
Del på:
Å bli adoptivforeldre
Den aller viktigste grunnen til å ville bli adoptivforeldre er at en ønsker seg et barn. Det gjelder både de som allerede har barn (egenfødt eller adoptert), og de som av ulike grunner ikke har det.
Hvem kan bli adoptivforeldre?
For å kunne adoptere i Norge, må man ha et formelt forhåndssamtykke av myndighetene. Forhåndssamtykke (godkjenning) gis i henhold til adopsjonsloven. Her følger en kort oppsummering av de viktigste retningslinjene som gjelder for godkjenning av adoptivsøkere.
Se også Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets hjemmesider: http://www.adopsjon.no
- Den nedre aldersgrensen for å adoptere er 25 år. Som hovedregel gis det ikke godkjenning til søkere over 45 år, men dette er en veiledende øvre grense.
- Både gifte og samboende par kan søke om adopsjon etter en lovendring i 2014. Ekteskap og samboerskap (dokumentert ved felles bostedsadresse i Folkeregisteret) skal til sammen ha hatt en varighet på minimum to år.
Vær oppmerksom på at de fleste samarbeidsland bare aksepterer gifte søkere. Colombia aksepterer samboere. - Norsk lov åpner også for at enslige kan bli adoptivsøkere. Vurderingen av søknader fra enslige er strengere. Colombia aksepterer enslige søkere.
- Likekjønnede par kan søke om adopsjon. Colombia er foreløpig det eneste av våre samarbeidsland som aksepterer søknader fra likekjønnede par.
- Søkerne må i utgangspunktet ha både god fysisk og psykisk helse. Det legges vekt på søkernes totale omsorgsevne over tid.
- Det kreves at søkerne har sikker, stabil økonomi, slik at barnet får vokse opp under trygge forhold. Det legges ikke avgjørende vekt på høy inntekt, men på at økonomien er trygg og stabil.
- Det adopterte barnet bør være det yngste i familien. Det bør være minst to års aldersforskjell mellom det adopterte barnet og søkernes yngste barn fra tidligere.
Hvor kommer barna fra?
Adopsjonsforum har gode, seriøse og pålitelige partnere i samarbeidslandene som arbeider med plassering av barn. Samarbeidet er godkjent av både norske og utenlandske sentralmyndigheter med ansvar for adopsjon. For å kunne søke om adopsjon gjennom Adopsjonsforum må en være medlem.
Barna som adopteres til Norge kommer enten fra et barnehjem eller fosterhjem i opprinnelseslandet. Forespørsel om barn kommer via sentralmyndigheten for adopsjon i landet til adopsjonsforeningen i Norge.
Ved en forespørsel kommer det varierende mengder informasjon om barnet fra barnehjemmet eller barnevernet. Disse opplysningene dekker sjelden hele barnets liv. En må være klar over at barnet også har en historie fra tiden før det ble tatt under omsorg. Lengden på denne perioden kan variere fra timer eller dager, til måneder og år. Selv om noe blir notert når barnehjem eller myndigheter overtar ansvaret for barnet, kan det være vanskelig å få informasjon om denne perioden. Noen barn har en ukjent fortid.
Barnets rettssikkerhet skal ivaretas i alle land, men lovverket varierer. I noen tilfeller er det barnets biologiske foreldre som frivillig gir fra seg barnet til adopsjon. Dersom dette ikke er mulig skal barnet ha en verge som må gi sitt samtykke til adopsjonen. Beslutningen om at et barn skal plasseres i en utenlandsk familie tas alltid av et offentlig organ.
Vanligvis er dette en offentlig barnevernsmyndighet eller en særdomstol. Haagkonvensjonen fastslår at det er viktig at internasjonal adopsjon skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter.
Ifølge Haagkonvensjonen skal internasjonal adopsjon være det siste alternativet for barnet.
Kjønn
I våre samarbeidsland finnes det både gutter og jenter som har behov for nye foreldre. Adopsjonsforum har imidlertid som policy at man ikke kan ønske seg barn av et bestemt kjønn. Flere av våre samarbeidspartnere har vanskelig for å forstå at ektepar med uttalt lengsel etter barn, bare kan tenke seg barn av ett bestemt kjønn.
Kjønnsfordelingen mellom barn som adopteres varierer fra land til land og år til år.
Alder
Barn som adopteres til Norge, er fra noen få måneder til 5 år gamle. Før en families saksdokumenter går til utlandet, har norske myndigheter gitt en tilråding vedrørende barnets alder. Norske myndigheter tilrår adopsjon av barn i aldersrammen 0 inntil fylte 5 år (0-inntil fylte 60 måneder). Dersom søkere har barn fra før vil norske myndigheter tilrå at barnet er minst to år yngre enn barn som allerede er i familien. Dersom barnet faller utenfor den aldersrammen som er gitt i forhåndssamtykket, må matchingen godkjennes av norske myndigheter.
Mange har en oppfatning av at det er best å adoptere en baby, for på den måten å følge barnets utvikling over en lengst mulig periode. Men barna kan ikke selv velge sin alder, og de som er eldre har ikke mindre behov for familie. En skal dessuten være klar over at jo yngre barna er, desto vanskeligere er det å gjøre en sikker bedømmelse av deres fysiske og psykiske helse. Selv om adopsjon av et eldre barn på mange måter er en større utfordring, ser vi at familiegleden ved denne typen adopsjoner er like stor som ved adopsjoner av helt små barn. Vi har også sett at barn som kom til sine nye foreldre som helt små, kan streve mer enn forventet.
Helse
Hvert år får mange barn nye foreldre gjennom Adopsjonsforum. De fleste barna er «friske», men det gis ingen helsegaranti for barna fra utlandet. Det er det samme som med biologiske barn. Når barna ankommer, kan de f.eks. ha luftveissykdommer, tarmsykdommer og hudproblemer. Stort sett er dette mindre alvorlige tilstander som kan korrigeres raskt etter ankomst til Norge. Noen adopterte barn kan vise seg å ha sykdommer som ikke er diagnostisert, eller de kan ha skjulte skader som i noen tilfeller kan være et resultat av understimulering, underernæring eller mishandling.
Våre samarbeidsland har alle undertegnet Haagkonvensjonen fra 1993 om beskyttelse av barn og samarbeid ved internasjonal adopsjon og tilstreber å gi så korrekte og fullstendige helseopplysninger om barna som mulig.
Det finnes også et stort antall barn med vesentlige medisinske eller funksjonsmessige utfordringer. For Adopsjonsforum og opprinnelseslandene er dette en viktig gruppe barn å finne familier til, da disse barna gjerne har et spesielt stort behov for omsorg. Graden av helseutfordringer hos et barn kan variere, men ofte er det forhold som kan behandles ved operasjon eller trenes vekk. I de tilfellene der det er nødvendig, kan barnet også fungere fint med medisiner eller tekniske hjelpemidler.
Når det gjelder barn som er frigitt for adopsjon, er det opprinnelseslandets myndigheter som velger foreldre blant søknadene de har mottatt. Adopsjon av barn med større utfordringer og barn over fem år må i tillegg godkjennes i Norge, nærmere bestemt i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet etter behandling i faglig rådgivende utvalg, FRU. De vurderer om søkerne er godt nok forberedt på å møte det konkrete barnets utfordringer og behov.
Dette kan også gjelde for saker der det antas at barnet er fysisk friskt, men der det kan være mangelfull informasjon om svangerskap og fødsel. Det kan f.eks. være risiko for at mor har brukt rusmidler under svangerskapet eller at barnet er født for tidlig.
To eller flere barn samtidig
Norske myndigheter har som hovedregel at adoptivsøkere får adoptere ett barn av gangen. Unntaksvis kan det gis forhåndsgodkjenning for søskenpar under fem år. Er ett av søsknene over fem år, eller det er snakk om flere søsken, må saken behandles i Faglig rådgivende utvalg og Bufdir.
Det er vanligvis flere søkere som er interessert i søskenadopsjon enn det er søsken tilgjengelige for adopsjon. Søknaden om tillatelse til å adoptere et barn, går den vanlige saksgangen hos utenlandske myndigheter. Dersom søknaden også inneholder en norsk godkjenning for søskenadopsjon, åpner dette for at søkerne kan bli forespurt når samarbeidslandet har behov for å finne foreldre til søsken. At man er godkjent for adopsjon av søsken er ingen garanti for at man blir forespurt om adopsjon av mer enn ett barn. Tvillingadopsjoner er sjeldne.
Det er fosterhjemtjenesten i den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som fra 2015 utreder familier som søker om adopsjon og som skriver en sosialrapport om familien. Dersom man vurderer søskenadopsjon, må dette tas opp med den som skriver sosialrapporten.
Barn med særskilte omsorgsbehov
Noen ganger spør samarbeidslandene våre om hjelp til å finne egnede foreldre til barn med særskilte omsorgsbehov. Det kan være barn med en sykdom, en funksjonsnedsettelse, en vanskelig historie eller traumer. Det kan også være større barn eller søskengrupper. Disse barna kan man lese om på Adopsjonsforums hjemmeside under «Barn søker foreldre». Mer informasjon får man ved å ringe til ansvarlig adopsjonskonsulent. De som etter samtalen ønsker å gå videre, kan få tilsendt uforpliktende og anonymisert informasjon om det aktuelle barnet, for deretter eventuelt å skrive en søknad til Faglig Rådgivende utvalg i Bufdir. Vi tilbyr grundig veiledning til de som er interessert.
Rasisme
Adopsjonsforum formidler barn fra utlandet. Dette er barn som med få unntak har et utseende som skiller seg ut fra majoriteten. Selv innenfor ett og samme land varierer hudfarge og utseende.
Det finnes rasisme i Norge, og diskriminering rammer også de utenlandsfødte adopterte barna.
Å akseptere et barn fullt ut og være glad i det slik det er, er etter det vi erfarer den viktigste ballasten man som foreldre kan gi barnet i møte med diskriminering. Adopsjonsforum oppfordrer søkerne til å gå i seg selv tidlig i adopsjonsprosessen, og med øvrig familie, og vurdere eventuell tvil knyttet til barnas hudfarge og etniske bakgrunn.
Arbeid mot rasisme og for likeverd ligger i grunnverdiene til Adopsjonsforum. Vi jobber med opplysningsarbeid om disse temaene.
Hvordan starte prosessen?
Det skal sendes to søknader; en til adopsjonsforeningen og en til norske myndigheter ved Bufetat i regionen man bor i.
Første del av prosessen skjer i Adopsjonsforum. For å kunne adoptere gjennom Adopsjonsforum må en være medlem.
Adopsjonsforums rolle og oppgave
Adopsjonsforums oppgave er å opparbeide et bredt, godt og trygt kontaktnett i de aktuelle landene. Videre skal vi veilede søkerne gjennom prosessen, og gjøre dem best mulig bevisste på oppgaver og utfordringer som venter dem som adoptivforeldre. I tillegg har vi en rolle etter at barnet er kommet til Norge. Det er Adopsjonsforums sekretariat som passer på at oppfølgingsrapportene som opprinnelseslandene krever, blir innhentet.
Norske myndigheter forutsetter at adopsjonssaker gjennomføres med assistanse fra en godkjent adopsjonsforening. Man må derfor være medlem av en av de norske adopsjonsforeningene. Adopsjonsforum er en av tre foreninger som har slik godkjenning i Norge.