Ønsker du å adoptere?

Å bli adoptivforeldre

Den aller viktigste grunnen til å ville bli adoptivforeldre er at en ønsker seg et barn. Det gjelder både de som allerede har barn (egenfødt eller adoptert), og de som av ulike grunner ikke har det.

Hvor kommer barna fra?

Adopsjonsforum har gode, seriøse og pålitelige partnere i samarbeidslandene som arbeider med plassering av barn. Samarbeidet er godkjent av både norske og utenlandske sentralmyndig­heter med ansvar for adopsjon. For å kunne søke om adopsjon gjennom Adopsjonsforum må en være medlem.

Barna som adopteres til Norge kommer enten fra et barnehjem eller fosterhjem i opprinnelseslandet. Forespørsel om barn kommer via sentralmyndigheten for adopsjon i landet til adopsjons­foreningen i Norge.

Ved en forespørsel kommer det varierende mengder informasjon om barnet fra barnehjemmet eller barne­vernet. Disse opplysningene dekker sjelden hele barnets liv. En må være klar over at barnet også har en historie fra tiden før det ble tatt under omsorg. Lengden på denne perioden kan variere fra timer eller dager, til måneder og år. Selv om noe blir notert når barnehjem eller myndigheter overtar ansvaret for barnet, kan det være vanskelig å få informasjon om denne perioden. Noen barn har en ukjent fortid.

Barnets rettssikkerhet skal ivaretas i alle land, men lovverket varierer. I noen tilfeller er det barnets biologiske foreldre som frivillig gir fra seg barnet til adopsjon. Dersom dette ikke er mulig skal barnet ha en verge som må gi sitt samtykke til adopsjonen. Beslutningen om at et barn skal plasseres i en utenlandsk familie tas alltid av et offentlig organ.

Vanligvis er dette en offentlig barnevernsmyndighet eller en særdomstol. Haagkonvensjonen fastslår at det er viktig at internasjonal adopsjon skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter.

Ifølge Haagkonvensjonen skal internasjonal adopsjon være det siste alternativet for barnet.

Alder

Barn som adopteres til Norge, er fra noen få måneder til 5 år gamle. Før en families saksdokumenter går til utlandet, har norske myndigheter gitt en tilråding vedrørende barnets alder. Norske myndigheter tilrår adopsjon av barn i aldersrammen 0 inntil fylte 5 år (0-inntil fylte 60 måneder). Dersom søkere har barn fra før vil norske myndigheter tilrå at barnet er minst to år yngre enn barn som allerede er i familien. Dersom barnet faller utenfor den aldersrammen som er gitt i forhåndssamtykket, må matchingen godkjennes av norske myndigheter.

Mange har en oppfatning av at det er best å adoptere en baby, for på den måten å følge barnets utvikling over en lengst mulig periode. Men barna kan ikke selv velge sin alder, og de som er eldre har ikke mindre behov for familie. En skal dessuten være klar over at jo yngre barna er, desto vanskeligere er det å gjøre en sikker bedømmelse av deres fysiske og psykiske helse. Selv om adopsjon av et eldre barn på mange måter er en større utfordring, ser vi at familiegleden ved denne typen adopsjoner er like stor som ved adopsjoner av helt små barn. Vi har også sett at barn som kom til sine nye foreldre som helt små, kan streve mer enn forventet.

To eller flere barn samtidig

Norske myndigheter har som hovedregel at adoptivsøkere får adoptere ett barn av gangen. Unntaksvis kan det gis forhånds­godkjenning for søskenpar under fem år. Er ett av søsknene over fem år, eller det er snakk om flere søsken, må saken behandles i Faglig rådgivende utvalg og Bufdir.

Det er vanligvis flere søkere som er interessert i søskenadopsjon enn det er søsken tilgjengelige for adopsjon. Søknaden om tillatelse til å adoptere et barn, går den vanlige saksgangen hos utenlandske myndigheter. Dersom søknaden også inneholder en norsk godkjenning for søskenadopsjon, åpner dette for at søkerne kan bli forespurt når samarbeidslandet har behov for å finne foreldre til søsken. At man er godkjent for adopsjon av søsken er ingen garanti for at man blir forespurt om adopsjon av mer enn ett barn. Tvillingadopsjoner er sjeldne.

Det er fosterhjemtjenesten i den statlige Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) som fra 2015 utreder familier som søker om adopsjon og som skriver en sosialrapport om familien. Dersom man vurderer søskenadopsjon, må dette tas opp med den som skriver sosialrapporten.

Rasisme

Adopsjonsforum formidler barn fra utlandet. Dette er barn som med få unntak har et utseende som skiller seg ut fra majoriteten. Selv innenfor ett og samme land varierer hudfarge og utseende.

Det finnes rasisme i Norge, og diskriminering rammer også de utenlandsfødte adopterte barna.

Å akseptere et barn fullt ut og være glad i det slik det er, er etter det vi erfarer den viktigste ballasten man som foreldre kan gi barnet i møte med diskriminering. Adopsjonsforum oppfordrer søkerne til å gå i seg selv tidlig i adopsjonsprosessen, og med øvrig familie, og vurdere eventuell tvil knyttet til barnas hudfarge og etniske bakgrunn.

Arbeid mot rasisme og for likeverd ligger i grunnverdiene til Adopsjons­forum. Vi jobber med opplysningsarbeid om disse temaene.

Adopsjonsforums rolle og oppgave

Adopsjonsforums oppgave er å opparbeide et bredt, godt og trygt kontaktnett i de aktuelle landene. Videre skal vi veilede søkerne gjennom prosessen, og gjøre dem best mulig bevisste på oppgaver og utfordringer som venter dem som adoptivforeldre. I tillegg har vi en rolle etter at barnet er kommet til Norge. Det er Adopsjonsforums sekretariat som passer på at oppfølgingsrapportene som opprinnelseslandene krever, blir innhentet.

Norske myndigheter forutsetter at adopsjonssaker gjennomføres med assistanse fra en godkjent adopsjons­forening. Man må derfor være medlem av en av de norske adopsjons­foreningene. Adopsjons­forum er en av tre foreninger som har slik godkjenning i Norge.