Elefanten i rommet!

Av Linda Firveld
Styreleder
Adopsjonsforum

Det ytres påstander om at adopsjon står for menneskehandel og menneskerettighetsbrudd ved adopsjonsinstituttets eksistens. Disse påstandene ser ut til å ha smittet over på norske myndigheter. Dette må vi snakke om. 

Det er et unyansert preget narrativ med et fravær av historisk og kulturell kontekst som er etablert av en håndfull adopsjonsmotstandere, og som har preget nyhetsbildet over lengre tid. Et nylig eksempel er Kristin Botnemark.

Som adoptert fra Sør-Korea, har jeg stor respekt for adopterte og adoptivforeldre som deler sin historie, og som bidrar til å sette adopsjon på dagsordenen. Hver sak som avdekker historisk svikt, er én sak for mye. Nettopp derfor har jeg påtatt meg vervet som styreleder i Adopsjonsforum; for å bidra til at dagens adopsjonspraksis skjer i tråd med gjeldende lover, retningslinjer og med fokus på barnets beste. 

Om adopsjon
Sett i lys av de tre avslåtte tildelingene fra Colombia, er det på sin plass å stoppe opp, nyansere og minne om hva internasjonal adopsjon faktisk handler om - og hvem det først og fremst angår.

I Norge er adopsjon lovregulert gjennom Adopsjonsloven. Å søke om å adoptere et barn fra utlandet inngår som en del av norsk familiepolitikk, og internasjonalt barnevern. Adopsjonsforum er et formidlingsorgan som - i samarbeid med norske myndigheter - har ansvar for at dette skjer på en trygg, grundig og rettssikker måte. Adopsjonsforums oppdrag er nedfelt i Lov om adopsjon, vedtatt av Stortinget. 

I Colombia, med 53 millioner innbyggere, er rundt 70.000 barn i det offentlige barnevernssystemet (ICBF), hvor myndighetene har overtatt omsorgen for barnet, grunnet grov omsorgssvikt eller at barnet er forlatt av biologisk familie.  Når et barn i Colombia har vært under offentlig omsorg og i mer enn 18 måneder, uten at gjenforening med biologisk familie lykkes, har staten en plikt til å finne en alternativ, varig omsorgsbase.

Årlig adopteres mellom 3 og 400 barn til samarbeidsland, mens de aller fleste adopsjoner skjer nasjonalt. Colombia har en konstitusjonell og juridisk forankret rett for barn til å vokse opp i en familie. I motsetning til i Norge der biologisk familie har sterkere rett slik at barn oftere ender opp i institusjon eller med stadig og uforutsigbart bytte av omsorgspersoner eller fosterhjem frem til de er 18 år. 

Manglende nyansering fra Bufdir
Kristin Ugstad Steinrem i Bufdir uttaler at lav rettssikkerhet for biologiske mødre var utslagsgivende for avslag i de tre sakene og hevder at biologiske mødre i Colombia kun har blitt informert gjennom et oppslag som hang èn dag på et offentlig kontor. 

Steinrems uttalelse gir i beste fall et misvisende bilde. I verste fall er det et forsøk på å føre publikum bak lyset. Det Bufdir omtaler som “oppslag” er i realiteten en kunngjøring som markerer slutten på en atten måneder lang juridisk prosess, hvor myndighetene fortløpende har forsøkt å nå barnets familie ved besøk, via telefon, digitale kanaler med fokus på dialog og tilretteleggelse av ulike tiltak. 

Dette er en lovfestet og standardisert prosess der alle tiltak er grundig dokumentert. Lovverket er er det samme som da Bufdir godkjente Adopsjonsforums formidlingstillatelse for Colombia, så dette er ikke ny informasjon for juristene i Bufdir.

Ironisk nok benytter også Norge et “en lapp system” som Steinrem kaller det, som juridisk virkemiddel: "Forkynnelse ved offentlig kunngjøring", regulert i Domstolloven og Tvisteloven, og praktisert via Norsk Lysingsblad. 

Det er verdt å minne om at det norske granskningsutvalget, som har sett på adopsjoner fra Colombia historisk, og i nåværende tid, ikke fant grunnlag for å stoppe samarbeidet med Colombia. I motsetning til Bufdir som ikke har vært i Colombia siden 2017, tilbrakte granskingsutvalget tid i Colombia høsten 2024. Utvalget hadde møter med colombianske myndigheter, innhentet dokumentasjon og har sett praksisen på nært hold - sentralt og regionalt.

La oss ta samtalen - om historien, og om fremtiden.

Norske myndigheter har et ansvar for å sette seg inn i hvordan barns rettigheter faktisk ivaretas i samarbeidsland, og kommunisere tydelig hvilke kriterier de legger til grunn i sine vurderinger, til colombianske myndigheter for å sikre colombianske barns rettssikkerhet. 

Diskusjonen om adopsjon må baseres på fakta, ikke på forenklede fortellinger eller tabloide fremstillinger. Barns beste må besluttes i lys av dagens samfunn og den virkeligheten barna lever i - både her og der.

Det er helt legitimt å være prinsipielt mot utenlandsadopsjon, men da må det argumenteres ut fra nåtidens verdensbilde og arbeide for endring ved en politisk beslutning om Norges internasjonale barnevernssamarbeid.

Jeg inviterer i høst til en dialogkonferanse om adopsjon. La oss snakke om det. 

(Kronikken har blitt sendt til NRK Ytring og en rekke andre nasjonale medier, uten at Adopsjonsforum som part i saken, har fått komme til orde i den pågående debatten om utenlandsadopsjoner med eksempler tre saker fra Colombia som ble avslått av Bufdir).