Adopsjonsforums høringsinnspill til Stortingets Famile-og kulturkomité

Skriftlig innspill Budsjetthøring Stortingets Familie-og kulturkomite 30.10.25

En dramatisk utvikling for utenlandsadopsjoner 
I løpet av de to siste årene har Norge gått fra å samarbeide med 11 ulike land om utenlandsadopsjon til å sitte igjen med bare to land, Colombia og Ungarn.  Over 50 års adopsjonshistorie til Norge er tilsynelatende under avvikling, uten at det verken er løftet som lovendringsforslag eller tatt en politisk beslutning om at utenlandsadopsjon skal avsluttes. 

Barn og familier rammes 
Dette er ensbetydende med at et hundretalls barn har mistet muligheten til å vokse opp i en trygg familie. Samtidig har like mange familier, som har en lovfestet rett til familieforøkelse gjennom adopsjon, mistet sin mulighet til å adoptere et barn, uten en tydelig forklaring fra verken Bufdir eller BFD. 

Et system i panikk 
Dette handler ikke om ulovligheter, men om et myndighetssystem som fikk panikk i det øyeblikket det ble nedsatt et offentlig, og ikke internt, granskningsutvalg om utenlandsadopsjon. Samarbeidet med flere land er avsluttet uten tilstrekkelig dialog med myndigheter i de aktuelle landene, eller med andre ressurser som har kompetanse om land-, kultur og kontekst. 

Manglende faglig forankring 
Vi ser et norsk myndighetssystem som i alt for stor grad lener seg på medieoppslag, fremfor grundig kunnskap og fakta. Saksbehandlingstiden har økt, til tross for økte bevilgninger. Samtidig brukes mye tid og plass i offentligheten på å plassere skyld – nedover i systemet. 

Risikoen ved dagens utvikling 
Det er betimelig å stille spørsmål ved at alt dette skjer imens en systemgranskning pågår. For når granskningsutvalget kommer med sin konklusjon sommeren 2026, kan det være for sent – utenlandsadopsjon til Norge kan da allerede være avviklet, om det ikke skjer en endring nå. Målet med granskningen er å lære av eventuelle svakheter i systemet i et historisk perspektiv og legge grunnlaget for videre lovutvikling, samt utvikle praksis for kontroll og tilsyn. 

Internasjonale erfaringer 
Det finnes ikke tilsvarende praksis i noen av de andre landene som har gjennomgått en granskning. Vi viser særlig til Nederland som har vedtatt å avslutte utenlandsadopsjoner. Avviklingen skal imidlertid skje over en 6-års periode av hensyn til barnets beste, familier i prosess og ikke minst Nederlands relasjon til adopsjonsaktører og samarbeidsland som dermed har fått mulighet til en kontrollert utfasing av sitt arbeid og samarbeid. 

Bare èn organisasjon igjen 
I Norge derimot, har de raske, ubegrunnede og uvarslede innstrammingene ført til store konsekvenser. To organisasjoner har måttet avvikle, og i 2026 vil kun èn organisasjon, Adopsjonsforum, ha driftstillatelse til å formidle adopsjoner. Vår gjenværende samarbeidsavtale er med Colombia.  Andre samarbeidsland som Taiwan, godkjent av Barne-og familiedepartementet etter Bufdirs avslag, vil ikke lenger samarbeide med Norge. De opplever at norske myndigheter viser dem sterk mistillit. Det ventes fortsatt på svar fra Ungarske myndigheter om hvordan de stiller seg til et videre samarbeid. Det er mye som tyder på at Colombia kan komme etter, eller at norske myndigheter ved Bufdir overtar hele adopsjonsprosessen uten at Adopsjonsforum er informert om dette på forhånd. Det vil si at adopsjonstiuttet nedfelt i norsk lov forsvinner uten et formelt forslag om lovendring, eller i påvente av granskningsutvalgets konklusjon.

Bakgrunn og initiativ for sammenslåing 
Med bakgrunnen i utviklingen de siste årene fikk adopsjonsorganisasjonene, Verdens Barn, InorAdopt og Adopsjonsforum, høsten 2024 i oppdrag, fra daværende Barne-og familieminister Kjersti Toppe, å vurdere en sammenslåing av de tre organisasjonene. Vi skulle også gi innspill til en styrking av etteradopsjonsfeltet. Kort tid etter møtet med statsråden startet organisasjonene et felles prosjekt for å kartlegge muligheten for å gå fra 3 til 1 organisasjon. Målet har hele tiden vært å finne den beste og mest effektive løsningen for å styrke ivaretakelsen av, og videreutvikle tilbudet til adopterte og deres familier gjennom hele livet. 

Behovet i samfunnet 
I Norge i dag finnes det rundt 20 300 (SSB 2024) barn, ungdom og voksne som er utenlandsadoptert.  Hver av dem eier sin egen unike historie. Legger vi til foreldre, søsken, besteforeldre, øvrige familie, partnere og barn, er det over hundre tusen mennesker som er berørt av internasjonale adopsjoner, sett i et livsløpsperspektiv. 

Organisasjonenes rolle og kompetanse  
Den 9.mai 2025 leverte organisasjonene en prosjektbeskrivelse til BFD og Bufdir, med forslag om èn felles organisasjon, et styrket etteradopsjonsarbeid og et ønske om et gitt mandat fra norske myndigheter. 

Vårt forslag handlet om å samle aktiviteter, ressurser og informasjon rettet mot alle aldersgrupper av adopterte og deres familier i et livsløpsperspektiv, og være en støtte for fagmiljøer og andre interessenter. For å sikre bærekraftig utvikling på området, gi forutsigbarhet til våre medlemmer og andre brukere, nå og i fremtiden, mente vi at det kreves både et mandat fra, og bedre samhandling med norske myndigheter som ikke er til stede i nåværende situasjon.

Adopsjonsorganisasjonene har i svært mange år, ved siden av å drive med adopsjonsformidling, vært premissleverandører og pådrivere for å støtte og etterstrebe en bedre oppfølging av adopterte og deres familier, både før, under og etter adopsjon.  I en tid der internasjonale adopsjoner er mer krevende og debatten er tilspisset, samtidig som det å adoptere er blitt vanskeligere, opplever vi vårt samfunnsoppdrag som viktigere enn noen gang.  Vi har unik kunnskap og kompetanse på feltet som ikke kan erstattes. Adopsjonsfamiliene og utenlandsadopterte er en mangfoldig, ressurssterk gruppe. For noen har adopsjon gitt familielykke og en god oppvekst, mens andre har opplevd vanskelige historier og har behov for ekstra støtte. Etteradopsjonstiltak må derfor favne hele gruppen adopterte og deres familier -ut fra den enkeltes behov i et livsløpsperspektiv. 

Vi opplever at behovet for et lavterskeltilbud er stort, og det som etterspørres av både adopterte og deres familier, der et likepersonsarbeid best ivaretas av de berørte selv. Dette er noe organisasjonen har både nettverk, kompetanse og tillit til å koordinere og fasilitere. Vi har et etablert nettverk over hele landet som bidrar til støtte og erfaringsdeling. Adopsjonsforums samarbeid med nordiske og europeiske nettverk, gir tilgang til ideer og tiltak som kan styrke norske adoptivfamilier og det norske systemet. Dessuten sitter vi med landkompetanse på nåværende og tidligere samarbeidsland. I så måte er adopsjonsorganisasjonenes mangeårige erfaring og adopsjonsfaglige spisskompetanse et viktig supplement til det offentlige tilbudet. 

Manglende respons fra myndighetene 
Med bakgrunn i dette er Adopsjonsforum svært skuffet og overrasket over at Barne-og familieministeren og hennes departement ikke verdsetter eller viser interesse for den fagkompetansen som finnes på feltet, eller forstår den rollen organisasjonene har hatt - og fortsatt har - i å bistå adopterte og adoptivfamilier. Verken i sitt tilsvar til organisasjonenes prosjektbeskrivelse eller i statsbudsjettet for 2026. 

Oppfordring til Stortinget 
Adopsjonsforums oppfordring til Stortingets Familie-og kulturkomite er å se verdien av det vi kan bidra med av hensyn til de berørte, sikre ressurser og politisk vilje til en videreføring og styrking av vårt etteradopsjonsarbeid, og bevare adopsjonsinstituttet for fortsatt utenlandsadopsjon. 

Adopsjon skal være et verktøy for barnevern – for å beskytte og ivareta sårbare barn. Slik utviklingen er nå vil adopsjonsinstituttet svekkes, og norske myndigheter legger opp til å redusere mangfoldet. Det betyr også færre muligheter for familieforøkelse i Norge, og ikke minst manglende deltakelse fra Norge på sin internasjonale forpliktelse om å bidra til trygghet for de mest sårbare barna. Enten må lovverket endres, eller følge loven i praksis slik den foreligger i dag.