Adopsjon til barnets beste

Granskning av adopsjoner til Norge

I 2023 ble det kjent at barne- og familieminister Kjersti Toppe ville ha en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjon. Bakgrunnen var at flere europeiske land, deriblant Sverige og Nederland, har satt i gang gransking av adopsjoner fra utlandet.

De norske adopsjonsorganisasjonene Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt stiller seg positive til en gjennomgang av systemet for utenlandsadopsjon, og støtter den uavhengige granskningen som ble påbegynt i desember 2023. 

Det å overføre omsorgsretten for et barn til en ny familie i et annet land er et svært inngripende tiltak i et barns liv. Da er det naturlig - og viktig - at dette er gjenstand for debatt. Vi må være helt sikre på at adopsjon er til barnets beste i hver enkelt sak, og vi må være sikre på at adopsjonene gjennomføres på en etisk forsvarlig måte.

Adopsjon er ikke bare lykke, det er også viktig at vi åpent snakker om utfordringer som adopterte kan møte. Selv om debatten ofte blir satt på spissen i media, så skal vi ikke være bekymret for at adopsjonssystemet blir vurdert og diskutert.

Adopsjonsetikk

Adopsjonsforum har siden oppstarten i 1970 vært opptatt av adopsjonsetikk. Tidlig på 90-tallet var vi med på å utvikle etiske regler for de nordiske adopsjonsforeningene. De samme reglene ble senere bearbeidet og vedtatt som bindende for medlemsorganisasjonene i den europeiske sammenslutningen EurAdopt, som Adopsjonsforum var med på å stifte i 1993.
Resultatet av dette arbeidet på nordisk og europeisk plan ble Haagkonvensjonen om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner (1993).

Etikk er omhandlet en rekke steder både i grunnlagsdokumenter for Adopsjonsforum, og ikke minst med at vi er tilsluttet Nordic Adoption Council (NAC) og Euradopt, som betyr at vi også er tilsluttet de etiske regler som er godkjent i de organer.

Gjennom dialog med de to andre adopsjonsforeningene Verdens Barn og InorAdopt ble det fremmet et ønske om at alle tre organisasjoner tilslutter seg et felles sett med etiske retningslinjer. Disse regler gjelder hele foreningens virksomhet, så vel som ansvar både for tillitsvalgte og ansatte. De er også tenkt som en felles plattform for alle de tre norske foreningene.

Landsstyret vedtok møte 9. mars 2018 de någjeldende «Etiske retningslinjer for Adopsjonsforum». 

FN-konvensjonen om barns rettigheter og Haag-konvensjonen
I 1986 vedtok FN en erklæring om samfunnsmessige og rettslige prinsipper vedrørende barns vern og velferd. Erklæringen vektla spesielt hensyn til anbringelse i fosterhjem og adopsjon nasjonalt og internasjonalt. Tre år senere vedtok FN-konvensjonen om barns rettigheter, som også inneholder bestemmelser om internasjonal adopsjon. Et stort skritt ble tatt da Haag-konvensjon nr. 33 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner ble undertegnet i 1993. Haagkonvensjonen tar utgangspunkt i FNs barnekonvensjon, og bygger på erkjennelsen av at barn bør vokse opp i et familiemiljø. Adopsjonsforum var med da konvensjonen ble utarbeidet på fire ekspertmøter i Haag, og vi har senere støttet innsatsen for å få konvensjonen ratifisert i flest mulig opprinnelses- og mottagerland. Alle land som Adopsjonsforum samarbeider med i dag har ratifisert Haagkonvensjonen. Konvensjonen ble ratifisert av Norge med virkning fra 1. januar 1998.

Haagkonvensjonen legger først og fremst viktige premisser for myndighetenes arbeid, der formålet er å sikre at adopsjon skjer til barnets beste. Konvensjonen gir viktige regler og føringer for hvordan samarbeidet om internasjonale adopsjoner skal foregå mellom opprinnelseslandene og mottakerlandene. 

Les mer om Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon her. 

Les mer om FN-konvensjonen om barns rettigheter her. 

Subsidaritetsprinsippet
Antallet internasjonale adopsjoner til Norge har gått ned de siste årene. Den viktigste årsaken til dette er at det har blitt bedre forhold i de landene Norge tradisjonelt har adoptert barn fra. I mange land har det blitt bedre betingelser for enslige mødre, og det har blitt flere innenlandsadopsjoner. Dermed har behovet for utenlandsadopsjoner blitt mindre.

Dette er jo utvikling som vi skal være glade for.

Samtidig er det mange andre land der det ikke er mulig for oss å gjennomføre adopsjoner, selv om det finnes barn som trenger en ny familie. Dette skyldes først og fremst manglende lovgivning for adopsjon i det aktuelle landet, eller at vi ikke kan dokumentere at adopsjonene vil skje på en etisk forsvarlig måte. Vi må kunne være helt sikre på at barn som adopteres har et reelt behov for en ny familie.

Adopsjonsforeningenes holdning er at vi alltid skal ta utgangspunkt i Barnekonvensjonen og Haagkonvensjonens krav til det vi kaller en prioritert omsorgsrekkefølge. Førsteprioritet er å forsøke å la barnet få vokse opp i sin biologiske familie. Dersom dette ikke er mulig, er alternativet å la barnet få bli i storfamilien. Dersom det heller ikke finnes løsninger i barnets storfamilie, er alternativet en ny familie, dvs. adopsjon.

Primært forsøker man å finne en familie i barnets opprinnelsesland (innenlandsadopsjon). Dersom dette ikke er mulig, skal man forsøke å finne en familie i et nytt land (utenlandsadopsjon). Å la barnet vokse opp på institusjon er siste alternativ.

Vår erfaring er at både norske adopsjonsforeninger og norske myndigheter jobber for å sikre at adopsjonene blir gjennomført med barnas beste i fokus, og vi har en sterk overbevisning om at internasjonal adopsjon er en god løsning for barn til å få en permanent familie i tilfeller der dette ikke er mulig i hjemlandet.